Domene og webhotell: hva er forskjellen, og hva trenger bedriften?
Et domene er nettadressen din, for eksempel firmanavn.no, mens et webhotell er serveren der selve nettsiden ligger lagret. DNS er koblingen mellom dem: den forteller nettlesere og e-postsystemer hvor domenet skal peke. For en bedrift er det viktigste at domenet er registrert på bedriftens eget organisasjonsnummer, uansett hvem som lager eller drifter nettsiden.
Av Martin Grødem · Oppdatert · 8 min lesing
Hva er et domene?
Et domene er navnet folk skriver i adressefeltet for å finne deg, og det er også det som står bak krøllalfaen i e-postadressen din. Teknisk sett er det et lesbart navn som oversettes til en IP-adresse, slik at du slipper å huske tallrekker. Domenet består av et navn og en endelse, for eksempel rørleggerhansen og .no.
Du kjøper aldri et domene for alltid. Du leier retten til å bruke det, vanligvis ett år om gangen, og må fornye det for å beholde det. Glemmer du fornyelsen, slutter både nettside og e-post å virke, og etter en periode kan andre registrere navnet.
Slik velger du et godt domenenavn
- Kort og lett å si høyt på telefonen, uten at du må stave det.
- Helst bedriftsnavnet, eller noe kundene forbinder med det.
- Unngå bindestreker og tall hvis du kan, de blir ofte glemt eller skrevet feil.
- Tenk på hvordan æ, ø og å skal håndteres; mange velger en variant uten særnorske bokstaver for e-postens skyld.
Slik fungerer .no-domener
Norid er registeret som forvalter alle domener under .no. Du handler likevel ikke med Norid direkte, men med en registrar: et firma som er godkjent for å registrere .no-domener på vegne av kundene sine. Organisasjoner trenger et organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret for å registrere .no-domener i eget navn. Privatpersoner har også egne regler for .no, men det er ikke aktuelt for en bedriftsside. Gjeldende regler og eventuelle begrensninger på antall domener står i Norids domenenavnpolitikk på norid.no.
Mange bedrifter registrerer også .com eller andre endelser for å beskytte navnet. For en norsk bedrift som selger i Norge er .no som regel hovedadressen, fordi den signaliserer tilhørighet og er det kundene gjetter først.
Hva er et webhotell?
Et webhotell, også kalt hosting, er plass på en server som er koblet til internett døgnet rundt. Der ligger filene, bildene og eventuelt databasen til nettsiden. Når noen besøker domenet ditt, hentes innholdet fra denne serveren.
Det finnes delte webhotell der mange nettsider deler samme maskin, og mer avanserte løsninger for større nettsteder. For en vanlig bedriftsside er det viktigste ikke maskinvaren, men at noen faktisk tar ansvar for oppdateringer, SSL-sertifikat, sikkerhetskopier og at siden er oppe.
| Begrep | Hva det er | Kjøpes hos | Hva skjer hvis det mangler |
|---|---|---|---|
| Domene | Adressen, f.eks. firmanavn.no | Registrar | Ingen adresse å finne deg på, og ingen e-post på eget navn |
| Webhotell / hosting | Serveren der nettsiden ligger | Hostingleverandør eller nettsideleverandør | Domenet viser en feilmelding eller en tom side |
| DNS | Oppslagstabellen som sier hvor domenet peker | Følger vanligvis med domenet | Nettside og e-post finner ikke riktig server |
| SSL-sertifikat | Krypteringen som gir https og hengelåsen | Ofte inkludert i hostingen | Nettleseren advarer besøkende om at siden ikke er sikker |
| E-posttjeneste | Innboksen for navn@firmanavn.no | E-postleverandør | Du må bruke en gratisadresse som virker mindre profesjonell |
DNS forklart enkelt
Tenk på DNS som en telefonkatalog for domenet ditt. Hver oppføring forteller hvor en bestemt tjeneste befinner seg. De du oftest møter, er disse:
- A- og AAAA-post: peker domenet til IP-adressen til serveren der nettsiden ligger.
- CNAME: peker et underdomene, for eksempel www, til et annet navn.
- MX-post: forteller hvor e-post til domenet skal leveres.
- TXT-post: brukes blant annet til SPF, DKIM og DMARC, som beviser at e-post fra deg er ekte, og til å bekrefte eierskap overfor Google og andre tjenester.
Endringer i DNS tar ikke alltid effekt med en gang. Ulike nettverk mellomlagrer svarene en stund, så det kan gå fra noen minutter til et døgn før alle ser den nye pekeren. Planlegg derfor bytter på en rolig dag og ikke rett før en kampanje.
E-post på eget domene
En adresse som post@firmanavn.no gir mer tillit enn en gratisadresse, og den følger bedriften selv om du bytter leverandør. E-posten leveres av en egen tjeneste, som Google Workspace, Microsoft 365 eller e-posten hos registraren, og styres av MX-postene. Siden 2024 har Google og Yahoo krevd at avsendere som sender store mengder e-post, har satt opp SPF, DKIM og DMARC. Selv om du sender lite, øker riktig oppsett sjansen for at e-posten din havner i innboksen og ikke i søppelposten.
Slik flytter du et domene
Det er to forskjellige ting folk kaller «å flytte domenet». Den ene er å la domenet peke til en ny nettside. Den andre er å bytte registrar, altså hvem du betaler for domenet til. Det første gjøres i DNS og tar minutter. Det andre er en formell overføring.
Sjekk hvem som står som innehaver
Slå opp domenet i Norids oppslagstjeneste (whois) og kontroller at bedriften din er registrert som innehaver. Står det en tidligere leverandør eller en ansatt, må det rettes før noe annet.
Noter dagens DNS-oppsett
Ta skjermbilde eller kopi av alle DNS-oppføringer hos nåværende registrar, særlig MX- og TXT-poster for e-post. Da kan du gjenskape dem hvis noe går tapt underveis.
Be om autorisasjonskoden
Den nåværende registraren skal kunne gi deg en autorisasjonskode for domenet. Koden fungerer som et passord for overføringen og bør behandles fortrolig.
Bestill overføring hos ny registrar
Legg inn domenenavnet og koden hos den nye registraren. Overføringen bekreftes vanligvis innen kort tid, men kan ta lenger tid avhengig av registrar og endelse.
Kontroller at alt virker
Test nettsiden og send e-post til og fra domenet. Sjekk at fornyelsesdatoen og betalingsinformasjonen hos den nye registraren er riktig.
Bytte registrar er ikke det samme som eierskifte
Hvorfor bedriften selv bør eie domenet
Det skjer jevnlig at en bedrift oppdager at domenet står registrert på webdesigneren, en tidligere ansatt eller et firma som ikke finnes lenger. Da kan det være tungvint eller umulig å bytte nettsideleverandør, og i verste fall mister man adressen kundene kjenner.
- Domenet skal stå på bedriftens organisasjonsnummer, ikke på leverandøren.
- Du skal ha egen innlogging hos registraren, eller i det minste vite hvem som har den.
- Fornyelsen bør gå automatisk med et kort eller en faktura bedriften selv betaler.
- Leverandører kan gjerne få tilgang til DNS, men ikke stå som innehaver.
Spør om dette før du signerer med noen. Det er et av de viktigste punktene i vår guide til hvordan du velger nettsidebyrå, og det påvirker også den reelle prisen på en nettside, siden domenet ofte kommer i tillegg.
Vanlige feil med domene og webhotell
De fleste problemene jeg ser, handler ikke om teknikk, men om at ingen har oversikt. Her er feilene som oftest skaper trøbbel for småbedrifter:
- Fornyelsesvarsler går til en e-postadresse som ikke lenger leses, og domenet utløper.
- Domene, webhotell og e-post ligger hos tre forskjellige leverandører uten at noen vet hvem som har innloggingen.
- DNS endres for å flytte nettsiden, og MX-postene forsvinner, slik at e-posten stopper.
- Bedriften har byttet organisasjonsform, men domenet står fortsatt på det gamle foretaket.
- Både versjonen med og uten www virker, men viser hver sin side i stedet for at den ene sender videre til den andre.
- SSL-sertifikatet fornyes ikke automatisk, og besøkende møter en sikkerhetsadvarsel.
Et enkelt grep er å lage et dokument med registrar, innlogging, fornyelsesdato, hostingleverandør og e-postleverandør, og lagre det der flere i bedriften har tilgang. Det tar ti minutter og kan spare deg for en hektisk dag uten e-post.
Velge webhotell eller la noen andre ta det
Lager du nettsiden selv i WordPress eller et lignende system, må du velge webhotell og sette opp alt på egen hånd. Se etter norsk eller europeisk datasenter, automatiske sikkerhetskopier, gratis SSL og support som svarer når noe går galt. Kjøper du nettsiden fra en leverandør, er hosting ofte inkludert, og da er det viktigste å vite hva som skjer med filene hvis du avslutter avtalen.
Hvordan vi håndterer domene og hosting
Hos Nettsidebyrå er hosting og SSL inkludert i abonnementet, mens domenet betaler du selv til registraren, registrert på bedriften din. Vi trenger bare tilgang til å sette opp DNS. Sier du opp, beholder du domenet og innholdet, og etter 12 måneders abonnement får du også en statisk HTML-kopi av nettsiden som kan legges på et hvilket som helst webhotell.